Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn. Så sier imidlertidig Stasi at du må bli informant, ellers kommer hun ikke inn.
1. Hvilke valgmuligheter har du?
2. Hva ville du valgt? Bruk de etiske modellene når du argumenterer og reflekterer.
Hva hadde du gjort om dette gjaldt deg? Hva er viktigst? I denne oppgaven har jeg gjort meg opp noen tanker og meninger rundt dette.
Stasi-våpenet
Man kan velge å bli informant, slik at datteren får en god utdanning.
Man kan også velge å la være, fordi informasjonen man må gi fra seg kan føre til at andre mennesker blir torturert, fengslet og i noen tilfeller bli drept.
Jeg ville ha valgt å tenke konsekvensetisk. Dette kan gi flere resultater. Enten tenker jeg at det vil gå ut over min datters liv hvis jeg ikke blir informant, eller så tenker jeg på alle menneskene som kan lide hvis jeg velger å bli det. Dette synes jeg er en veldig vanskelig problemstilling. Det kan friste å gjøre det som hjelper datteren sin. Dette er nok det som angår deg og dine aller mest. Jeg tror at mange er egoistiske, og ville ha valgt kjapt, uten og en gang tenke på konsekvensene. Jeg personlig kunne aldri ha levd med dette, i alle fall ikke hvis jeg fikk noen torturert eller drept. På en annen side av saken kan livet bli veldig vanskelig når datteren min ikke får en utdanning. Hun vil bli såret, og sannsynligvis ha trøbbel hele livet. Jeg har tenkt gjennom denne problemstillingen med flere etiske modeller. Jeg klarer ikke å forestille meg noen regler og normer som passer inn, derfor tror jeg ikke pliktetikk ville vært en god idé. Det samme gjelder moralske holdninger. Jeg tror rett og slett dette er en problemstilling det er vanskelig å komme helskinnet ut av. Det er vanskelig å forestille seg sånne problemer, og det kan godt hende at jeg hadde blitt informant. Det er nemlig stor forskjell på hvordan man tenker når man sitter hjemme og gjør lekser, og på når man sitter i en pressa situasjon.
Konklusjonen blir da at jeg hadde latt være å bli informant, selv om dette kanskje hadde forandret seg hvis jeg virkelig hadde stått oppi dette. Dette føles mest riktig her og nå.
Vi blogges!
- Bolern.
